Er du klar?

Denne artiklen handler om noen av de problemene man må være oppmerksom på nar man kjøper programvare laget i et outsourcing-land, som f.eks. Indien, Vietnam eller Filippinene.

1. Kunden får ikke kravene sine skrevet ned, enten fordi det ikke er tid, ikke er lyst, kunden vet ikke hva han vil ha, eller noe annet - det blir i alle fall ikke gjort.

2. Leverandør-bedriften er for dumme og krever ikke at kunden forteller hva de vil ha (de er desperate for å få jobben).

3. Leverandør-bedriften aksepterer at de ikke får en riktig kravspesifikasjon og beregner en omtrentlig pris. De starter da vel vitende at budsjette ikke holder, og at kunden senere kommer til å få store preblemer fordi de ikke skjønner at budsjettet er feil før de har betalt 60% av prisen. (Det ligner på gangster-metoder, men det er slik det gjøres).

4. Kunden vil fortelle hva han vil ha, men leverandøren harikke de nødvendige verktøyene eller den viten som kreves for å gjøre en skikkelig planlegging av prosjektet. Leverandøren bruker å skrive alt på baksiden av en konvolutt, og det går jo alltid bra?

5. Kunden presser prisen for mye fordi han tenker "det er Asia - tingene koster ikke noe der", og da presser de til blodet kommer ut av øynene på leverandøren. (Sånt kommer tilbake som en bumerang, enten ved dårlig kvalitet, oppsigelse av kontrakter eller noe annet).

6. Språk: Det nytter ikke at kunden ikke kan/vil skrive engelsk. Det er bare ett språk hele veien igjennom, og det er engelsk!

7. Kulturelt: thailendinge, indere og filippinere tenker helt annerledes enn man gjør i Skandinavia. Eksempel: Da jeg for 12 år siden startet her i Manila ville jeg ha sommerferie, høstferie, juleferie og påskeferie fordi sånn var det hjemme. God morn herr direktør... Det måtte jeg bare glemme. På Filippinene tar de ferie når de trenger det. Det er bare ikke mulig å ha sommerferie. Med mye arbeid har det lykkedes og gjennomføre stenging mellom jul og nyttår.

8. En skandinaver som jobber i bedriften er et krav.

9. Det er viktig å være positiv og ikke henge seg opp i bagateller.

10. Få direkte tilgang til utviklerne. Om ikke leverandøren vil gi deg det, kan det lett skje at de bruker freelansere som ikke er på kontoret i det hele tatt. Det er veldig farlig. Det kan fort ende med å finne programmet ditt på download.com.

11. Fortell ikke om hvor bra allting er i Norge. Gonzales som sitter på en buss 2 timer om dagen uten aircondition blir deprimert av å høre om alt det han ikke har.

12. Om du får utviklere til Norge i 3 uker for å se hvordan "moderselskapet kjører", da er det en stor risiko for at de sier "hmm, det er ikke så ille her i Vesten - jeg burde få en jobb og flytte hit". Problemet er bare at det sier de ikke til deg! De søker en jobb, skriver under på kontrakten og sier opp med ønsket om å reise med én gang.

13. Kan du finne referanser, eller enda bedre, har leverandøren noen på hjemmesiden deres som du kan kontakte? Det nytter ikke at det står: "Ola fra Oslo sier..." - for det kan lett skje at Ola ikke finnes. Det er viktig å ha referanser som kan sjekkes!